Den kommunikative forskerbondens dilemma
Om verdens travleste vår, og alt vi nesten ikke rakk å gjøre
Det er ikke hver dag vi vitenskapens folk kommer over et vaskeekte og flunkende nytt dilemma. Og akkurat denne har nok kanskje et nokså smalt nedslagsfelt, men jeg tror jeg har funnet et. Nemlig: “Den kommunikative forskerbondens dilemma”.
Ettersom jeg mer enn trolig er den første som kan fylle begrepet med innhold, og jeg fikk en litt plutselig (men ikke uventet) prestasjonsangst av alle som skreiv seg opp for nyhetsbrev1, har jeg kjent på litt ærefrykt. Det er derfor denne oppdateringen kommer litt senere enn planlagt. Eller det er flere grunner, men det kommer vi tilbake til.
Men hva er så “Den kommunikative forskerbondens dilemma”2. Det er når det er helt sjukt travelt på gården, da planlegger den kommunikative forskerbonden oppdateringer til nyhetsbrevet, men det skjer jo hele tiden nye ting som man også må oppdatere om. Og disse tingene må jo faktisk også gjøres, man noen av oss (meg f.eks.) er jo flinkere til å skrive enn å gjøre … Og så står man plutselig der da, i en rein perpetuum mobile av oppdateringer og gjøremål, og får ikke gjort noe som helst. Hvorfor presiserer jeg “forskerbonde” i dilemmaet, og med dette gjør terminologien enda smalere og ubrukelig? Det gjør jeg for at jeg på toppen av alt fungerer som sensor for NTNU nå i mai og juni3.
Hvordan skal vi løse dette lurer dere kanskje på? Jeg lurer også litt på det, men jeg tror løsningen blir å bare skrive forsøksvis kjapt om noen av gårdens små oppdateringer over de siste månedene, så har jeg fortsatt flere større oppdateringer som kan skrives ut litt ved eventuelt dårlig vær.
[trommevirvel]
I fjor hadde vi en liten pallekarm på betongplatten utenfor ytterdøra vår. Og ettersom vi sliter med å gjøre noe ganske bra uten at det tar flatt av fikk vi oss plutselig et helt lite hjemmelaga drivhus utenfor inngangspartiet. Skulle gjerne gått litt i detalj her, men byggmester Maria er på hytta, og jeg var aller mest assistent4. MEN, plastplater fra Biltema, lekter fra OBS Bygg (grøss!), et lite spann maling og litt tid. Ganske mye tid.
Nå har vi tomater, agurk og urter utenfor stuedøra, og litt mer ly i vindhølet vårt5. Skal oppdatere dere på dette prosjektet når det blir litt mer fres inni der.

Ellers hadde vi en liten dugnad her tidligere i vår, hvor blant annet søstersen og forloveden kom opp fra Berlin. Dette var primært en dugnad i malingens tegn, hvor vi fikk tatt varmepumpehuset vi satt opp i fjor, vinduskarmer og en del øvrige gjøremål.
… og jo, så vi fikk malt ferdig låven vi også brukte hele sommeren i fjor på:

Aller mest var det to av de høyeste veggene og listverk vi skulle ta, men vi fikk også fresha opp detaljene oppunder spiret. Selv trodde jeg vi skulle klare det på noen timer, men det tok et par dager. Fikk kjøre lift igjen da67. Og fint ble det, synes jeg:

Ellers har vi ryddet en stor åkerflekk bort mot naboåkeren, en prosess som fortjener en fyldigere oppdatering enn det jeg får til nå. Her er det et vilt sammensurium av hjemmelaga pallekarmer, drivhus, vekster og prakk. Helt ute i høyrekanten kan også en selvmekka karm for kompost skimtes, som dere sikkert får høre mer om senere8. For å rydde feltet brukte jeg en liten tohjulstraktor som definitivt skal få seg et eget kjærlighetsbrev i løpet av sommeren.
Så brygger vi også på noe annet stort her, som kanskje kan skimtes litt i bakgrunnen på flere av bildene, men det må vi også komme tilbake til senere. Det kan hende jeg lærte salgstaktikken “Leave them wanting more” på BI, men jeg tviler.
Fra Aunmyra med <3
-martin og Agnes
Jeg er aller mest glad for dette, altså. Tusen takk skal dere ha!
Dere står fritt til å bruke det, men husk referansen (Anfinsen, 2024)
Jeg er veldig glad for dette også altså.
Jeg liker vanligvis å ta bilder av prosess, men en ytterligere utfordring for den fotoglade kommunikative forskerbonden er å knipse når det er travelt. Maria er også en sjukt effektiv bygger, så plutselig sto drivhuset ferdig.
Lurte veldig på om jeg skulle prøve meg på en vindhølet-vits, men lar dette heller være opp til leseren
Synes det generelle overforbruket av “funfact” er ganske irriterende, og dette er egentlig ikke så morsomt. Men litt snedig er det kanskje at jeg tok lappen for å operere en slik lift i militæret. Må man ha lapp for å kjøre de? Nei, man må ikke det. Burde jeg heller tatt truckførerkurset som kunne gitt meg en skikkelig jobb? Ja, jeg burde kanskje det. Var liftkurset minste motstands vei. Ja det var kanskje det.
Som bonde uten hengerkurs fikk jeg dog ikke lov til å kjøre liften til gården med bil. Så tusen takk til pappa for kjørings.
Dette skrives med en indre bønn om regn og innetid.