Den kommunikative forskerbondens dilemma

Om verdens travleste vår, og alt vi nesten ikke rakk å gjøre

Det er ikke hver dag vi vitenskapens folk kommer over et vaskeekte og flunkende nytt dilemma. Og akkurat denne har nok kanskje et nokså smalt nedslagsfelt, men jeg tror jeg har funnet et. Nemlig: “Den kommunikative forskerbondens dilemma”.

Ettersom jeg mer enn trolig er den første som kan fylle begrepet med innhold, og jeg fikk en litt plutselig (men ikke uventet) prestasjonsangst av alle som skreiv seg opp for nyhetsbrev¹, har jeg kjent på litt ærefrykt. Det er derfor denne oppdateringen kommer litt senere enn planlagt. Eller det er flere grunner, men det kommer vi tilbake til.

Men hva er så “Den kommunikative forskerbondens dilemma”². Det er når det er helt sjukt travelt på gården, da planlegger den kommunikative forskerbonden oppdateringer til nyhetsbrevet, men det skjer jo hele tiden nye ting som man også må oppdatere om. Og disse tingene må jo faktisk også gjøres, man noen av oss (meg f.eks.) er jo flinkere til å skrive enn å gjøre … Og så står man plutselig der da, i en rein perpetuum mobile av oppdateringer og gjøremål, og får ikke gjort noe som helst. Hvorfor presiserer jeg “forskerbonde” i dilemmaet, og med dette gjør terminologien enda smalere og ubrukelig? Det gjør jeg for at jeg på toppen av alt fungerer som sensor for NTNU nå i mai og juni³.

Hvordan skal vi løse dette lurer dere kanskje på? Jeg lurer også litt på det, men jeg tror løsningen blir å bare skrive forsøksvis kjapt om noen av gårdens små oppdateringer over de siste månedene, så har jeg fortsatt flere større oppdateringer som kan skrives ut litt ved eventuelt dårlig vær.

[trommevirvel]

Vi har fått oss et lite drivhus

I fjor hadde vi en liten pallekarm på betongplatten utenfor ytterdøra vår. Og ettersom vi sliter med å gjøre noe ganske bra uten at det tar flatt av fikk vi oss plutselig et helt lite hjemmelaga drivhus utenfor inngangspartiet. Skulle gjerne gått litt i detalj her, men byggmester Maria er på hytta, og jeg var aller mest assistent⁴. MEN, plastplater fra Biltema, lekter fra OBS Bygg (grøss!), et lite spann maling og litt tid. Ganske mye tid.

Nå har vi tomater, agurk og urter utenfor stuedøra, og litt mer ly i vindhølet vårt⁵. Skal oppdatere dere på dette prosjektet når det blir litt mer fres inni der.

For dere som ikke kjenner Bastian: Dette entusiastiske trynet betyr at drivhuset er mer enn godkjent.

Ellers hadde vi en liten dugnad her tidligere i vår, hvor blant annet søstersen og forloveden kom opp fra Berlin. Dette var primært en dugnad i malingens tegn, hvor vi fikk tatt varmepumpehuset vi satt opp i fjor, vinduskarmer og en del øvrige gjøremål.

Søsters maler pumpehus. Ollie passer på ikke noen av de andre dyrene klæbber med blaut maling.

… og jo, så vi fikk malt ferdig låven vi også brukte hele sommeren i fjor på:

Lift leid fra Ler. Ring 97129443 for alle dine liftbehov. Oppriktig anbefalt, selv om denne billedteksten kanskje ser litt fjasete ut,

Aller mest var det to av de høyeste veggene og listverk vi skulle ta, men vi fikk også fresha opp detaljene oppunder spiret. Selv trodde jeg vi skulle klare det på noen timer, men det tok et par dager. Fikk kjøre lift igjen da⁶⁷. Og fint ble det, synes jeg:

Nymalt låve. Eller, halve av den lange veggen her ble malt i fjor, og store deler av den smale også. Men resten: Det er jaggu nymalt det!

Ellers har vi ryddet en stor åkerflekk bort mot naboåkeren, en prosess som fortjener en fyldigere oppdatering enn det jeg får til nå. Her er det et vilt sammensurium av hjemmelaga pallekarmer, drivhus, vekster og prakk. Helt ute i høyrekanten kan også en selvmekka karm for kompost skimtes, som dere sikkert får høre mer om senere⁸. For å rydde feltet brukte jeg en liten tohjulstraktor som definitivt skal få seg et eget kjærlighetsbrev i løpet av sommeren.

Våre fine brune (jeg husker ikke navn, og Maria er som sagt på hytta) sjekker ut den nye hagen.

Så brygger vi også på noe annet stort her, som kanskje kan skimtes litt i bakgrunnen på flere av bildene, men det må vi også komme tilbake til senere. Det kan hende jeg lærte salgstaktikken “Leave them wanting more” på BI, men jeg tviler.

Bastian poserer framfor gårdens dårligst skjulte hemmelighet.

Fra Aunmyra med <3
-martin og Agnes

1. Jeg er aller mest glad for dette, altså. Tusen takk skal dere ha!

2. Dere står fritt til å bruke det, men husk referansen (Anfinsen, 2024)

3. Jeg er veldig glad for dette også altså.

4. Jeg liker vanligvis å ta bilder av prosess, men en ytterligere utfordring for den fotoglade kommunikative forskerbonden er å knipse når det er travelt. Maria er også en sjukt effektiv bygger, så plutselig sto drivhuset ferdig.

5. Lurte veldig på om jeg skulle prøve meg på en vindhølet-vits, men lar dette heller være opp til leseren

6. Synes det generelle overforbruket av “funfact” er ganske irriterende, og dette er egentlig ikke så morsomt. Men litt snedig er det kanskje at jeg tok lappen for å operere en slik lift i militæret. Må man ha lapp for å kjøre de? Nei, man må ikke det. Burde jeg heller tatt truckførerkurset som kunne gitt meg en skikkelig jobb? Ja, jeg burde kanskje det. Var liftkurset minste motstands vei. Ja det var kanskje det.

7. Som bonde uten hengerkurs fikk jeg dog ikke lov til å kjøre liften til gården med bil. Så tusen takk til pappa for kjørings.

8. Dette skrives med en indre bønn om regn og innetid.