Tusen etasjer høy

En litt kortere oppdatering. Skriver jeg den mest på grunn av ordspillet i overskrifta? ... kanskje.

De siste ukene har vært prega av vanskelige nyheter i familien, så da føltes det ikke naturlig å fjase på internettet¹. MEN jeg har selvfølgelig tatt alt for mange bilder, og skrevet litt om høsten så langt, så nå kommer det litt backlogg-stoff framover.

Mat til geiter er enormt lett store deler av året. Det ordner de selv. Men så var det vinteren da, hvor arbeidsmengden blir omtrent omvendt proporsjonal med hvor lett det er hele resten av året. Eller litt mindre komplisert og Martin-aktig: Det er dritstyrete².

Lett og uanstrengt fôrformidling

Hovedbesttanddelen av vinterforet er nemlig høy. Eller tørka gress som brukes som dyrefor over vinteren³. Også er det noen glidende overganger mellom halm og høy, hvor halm er restene av korntresking og brukes som underlag i stall og slikt. Og så kan geitene også spise halm, men da suppleres næringsinnholdet med tørrfôr — eller dette tror jeg gjelder for høy også… Uansett: På sparket er jeg litt usikker på om det var høy eller halm vi lempa for noen uker siden, jeg⁴ men lempa … det gjorde vi!

Først, for ekstra god pris kunne vi hente buntene som bonden hadde bundet opp samme dag, så da fikk vi med oss svigerfar og hengeren ned til en åker neddi bakken for å hente. Rundt 40 bunter pr henger, sikkert rundt 10kg pr bunt og tre kjøreturer. Ca. 120 bunter. Veldig ca. 1200 kg på en sliten søndag.

En ting var å fylle hengeren tre ganger, men en helt annen ting var å tømme hengeren tilsvarende, og stable alt dette på låven. Noen av buntene føltes også litt fuktige, så disse ble åpnet for lufting. Rundt 10-tida på kvelden følte vi at det verste var over.

Rundt ti på kvelden, full låve, og det føltes fortsatt forholdsvis ok å dokumentere prosessen.

Men det verste var definitivt ikke over … En ting var fukta som vi merka kvelden i forveien som er mer enn ille nok. Ingen er glad i muggent høy. Men allerede dagen etter hadde det også utviklet seg betydelig varme i buntene vi ikke fikk spredt kvelden i forveien. Sånn skikkelig, skummel varme. Sånn høyet kan fuckings selvantenne varme. Da måtte absolutt alt av bunter åpnes, gås gjennom, og spres. En ting er å få plass til 120 pakka halmbunter, noe helt annet er å få plass til å lufte og sirkulere alt dette.

På enormt ca. øyemål hadde vi da over ett tonn med høy som nå tok enormt mye mer plass enn det vi hadde. Maria ommøblerte store deler av låven, mens jeg kjørte skytteltrafikk etter paller vi kunne ha alt dette på, og takket være en betydelig mengde arbeidskapasitet fra min bedre halvdel ble store deler av jobben gjort på samme dag.

Noe av halmen ble også tatt ut på presenning og tørka i sola.

Alt under kontroll etter to døgn med særs hardt arbeid da kanskje? Åh nei da, på dag tre — etter to døgn med sammenhengende troperegn — fant vi ut at deler av taket på låven var lekk, og at det kom ned vann midt i den største haugen med halm. Nye ommøbleringer, masse lemping, flytting og tørking.

Og til tross for gode intensjoner var Emil overhodet ikke til hjelp, gitt.

I alt tok det lille fôrprosjektet vårt ei drøy uke, og når jeg tenker meg om er det sikkert på tide å sjekke for fukt igjen … kanskje lempe og rotere litt også ... men hva gjør man vel ikke for disse solstrålene:

Som ordtaket lyder: Når vinduer skiftes leker geitene seg i karmen.

Fra Aunmyra med <3
-martin

PS: For de av dere som ikke har mottatt særlig med mail fra meg fra før så saboteres som oftest de fleste intensjoner om kortfattet og effektiv kommunikasjon. Denne teksten er intet unntak.

1. Det føles fortsatt ikke helt rett forresten, men hva ellers skal man gjøre …

2. Det ble visst fortsatt ganske Martin-aktig.

3. Om jeg tenderer mot overforklaring er det for at jeg åpenbart er idiot på de greiene her selv, altså.

4. Kompetansemessig sett er det åpenbart feil person som skriver disse oppdateringene altså. Ikke sitér meg på noe av styret i avsnittet her.